Fysikkekskursjon til Genève og CERN

Tidlig, tidlig 27.mars troppet 20 spente fysikkelever og deres lærer med assistent opp på Værnes, og alle hadde fått med seg at klokka skulle stilles til sommertid.

Vårt losji i Sveits var Genova Youth Hostel, og her kommer et lite resymé fra turen.

Søndag:

Etter at vi ankom Genève sein formiddag var det å få installert seg på herberget og så gjøre seg kjent i byen. Hostellet ligger en liten spasertur fra sjøkanten, og en litt lengre spasertur fra byens sentrum. Etter instruks om frokostoppmøte neste dag, og forsikringer om at alle hadde noen å gå med, var det klart for egne aktiviteter første kveld.

Mandag: FN – dagen

Et besøk i det mektige FN-komplekset startet turens offisielle program. Et obligatorisk stopp er «Broken Chair» som er et monument over ofre for landminer, og generelt sivile ofre i væpnede konflikter. Etter å ha blitt sikkerhetsklarert ble vi sluppet inn og møtt av dyktige guider. Vi fikk en innføring i FN-systemets oppbygning og funksjoner, og ble loset rundt i fantastiske saler. Et av de mer spektakulære synene var taket i «Human Rights and Alliance of Civilizations Room», der den spanske kunstneren Miquel Barceló har laget en fargerik havbunn, opp-ned. Elevene fikk prøvesitte delegatenes seter i den ene salen, og de hadde interessante spørsmål til guiden, bl.a. om det av og til hendte at det ble fysiske konfrontasjoner mellom delegatene. Det hadde skjedd, under Iran-Irak – konflikten på åttitallet. Når nasjonene plasseres alfabetisk kan det oppstå vanskeligheter. Noen fikk også se Nobel Fredspris’ medaljer og diplomer.

Broken Chair
Delegatenes seter
Taket i Menneskerettighetssalen
Nobels fredspris

Tirsdag: Røde Kors – dagen

Tirsdagens offisielle program var Røde Kors-museet, som lå rett ved FN – bygningen. Mellom dem ligger den russiske ambassade, ironisk nok. Hos Røde Kors vi fikk en grundig, digital omvisning og innføring i grunnleggelsen og historien bak av dette viktige organet. Hjernen bak det hele, Henri Dunant, og hans makker, praktikeren Gustave Moynier, hadde vært sjokkerte vitner til grusomhetene ved slaget i Solferino. De satte derfor i gang tiltak for å bedre forholdene til skadde soldater i krigsområder. I tillegg fikk vi et godt innblikk i Røde Kors’ arbeid videre oppover i historien, og om dagens hjelpearbeid både i krigssoner, og etter naturkatastrofer og hungersnød. Sterkt inntrykk gjorde «levende» tidsvitner som fortalte sin historie, Røde Kors sin omfattende kartlegging av savnede og omkommende, samt en fotoutstilling av Røde Kors sitt arbeid på mange felt opp igjennom årene.

Røde kors og Røde Halvmåne-seiltak ved inngangen
Henry Dunant
Kartotek over falne i første verdenskrig

Onsdag: CERN – dagen

Hovedformålet med turen, besøket på forskningssenteret CERN (Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire) sto for tur. Der jobber vitenskapsfolk fra hele Verden, også Norge, med forskning på hva universet er laget av. De kolliderer partikler i hastigheter opp mot lysfarten, med hensikt å se om nye, ukjente partikler har oppstått i kollisjonen, og hvilke grunnleggende naturkrefter som virker på dem. Et av de store, ubesvarte spørsmålene er hva såkalt mørk materie består av. Noe som antas å dekke ca 95% av universets masse, og som foreløpig er helt ukjent for oss.

For å finne ut av dette behøves partikkelakseleratorer med meget sterke elektriske- og magnetiske felt for å øke hastigheten, og dermed energien mest mulig, og i tillegg holde partiklene i en sirkelbane. Partikkeldetektorer med dertil stor datakapasitet behøves også.

CERN består av flere sirkelformede partikkelakseleratorer, hvorav den største er LHC (Large Hadron Collider) der de kjører protoner rundt i en hastighet på 99,999999% av lysfarten. Protonbuntene sentreres og holdes i bane av sterke magneter nedkjølt til 1,9K, altså -271oC, og når en protonbunt er sendt i vei, kjører den rundt i ti timer før den får tilført ny energi av elektriske felt. Siden akseleratoren har en omkrets på 27 km rekker protonene rundt 11 000 ganger i sekundet. Den er gravd ned ca 100 meter under bakken, og befinner seg på grensa mellom Sveits og Frankrike. Neste på planen er en akselerator med omkrets 100 km!

I tillegg til at alt dette er spennende i seg selv, har forskerne ved CERN i årenes løp utviklet teknologi til eget bruk, og senere til allmenn interesse, både innenfor romfart, superledning, medisin, og de la grunnlaget for internett som en metode for forskere å utveksle informasjon på en enkel måte.

Snitt av rørene der protonstrålene sendes, med magnetene rundt
Inngangen til Microkosmos

Dagens besøk startet med en runde innom den spennende utstillingen «Microkosmos», og vi ble møtt av en dyktig fysiker som har sitt daglige virke i anlegget. Han tok oss med for å se på den første akseleratoren, synkrosyklotronen, som første gang ble brukt i 1957. Vi fikk en grundig innføring av CERNs historie, hva som er grunnlaget for forskningen, og en del teknisk rundt utstyret. Vi var en av de første skolene som hadde fått komme på besøk siden pandemien, derfor var det ikke alt som var åpent for oss, men i og med at CERN nylig hadde blitt «grønt» var vi heldige, og fikk bra igjen for besøket. Alle gikk amok i souvenirshop’en før tilbaketuren til byen.

Synkrosyklotronen
Synkrosyklotronen

Torsdag: Hjemreisedagen

På vegne av 20 elever i Fysikk2, Jan Waagø, og meg selv vil jeg takke Stiftelsen Trondheim Katedralskole for god økonomisk støtte, og i tillegg takk til Trondheim Katedralskole og elevene selv som har lagt ned en betydelig innsats for å samle inn midler til turen.

Hilde Melvold