Stiftelsens Historie
Stiftelsens formue, kapitalfondet, består av de gamle drifts- og legatmidlene til Trondheim Katedralskole samlet gjennom alle hundreår siden skolen ble grunnlagt (1152 eller før), og fram til skolen i 1890-årene tok til å ekspandere så sterkt at Trondheim kommune og staten måtte trå til med sine første mindre tilskudd.
Alt i 1430 (i Aslak Bolts jordebok) finner vi at skolen eier 20 gårder. Og i 1559 står det i et kongsbrev at «Skolemesteren i Trondheim skal årligen oppebære halvparten av tienden i Tingvoll prestegjeld i Nordmøre, og skolens hørere halvparten av tienden i Veøy Prestegjeld i Romsdalen». Disse halve tiender hadde, heter det, i gamle dager tilhørt skolemesteren og hørerne, men var i tidens løp blitt dem fravendt av prestene. De vedble i de følgende århundrer å utgjøre en vesentlig del av lærernes inntekt.
Ellers ble pengene innsamlet av elevene ved godkjent tigging rundt i hele Nidaros gamle erkebispedømme (fra Sunnmøre i sør til Finnmark i nord), og ved gaver og på mange andre (forunderlige) måter. (se skriv fra rektor Øverås til Sør-Trøndelag fylkesskolestyre, datert 26/10-65)
I nyere tid har en del andre legater blitt avviklet som egne frittstående legater og innlemmet inn under Stiftelsen. Det gjelder bl.a. Kleists legat, Hildur Amdals legat for kvinnelige studenter innenfor engelsk språk, kultur og litteratur, Peder Olivarius Eggens legat for teologistudenter og Harry Borthens Stipendiefond for videreutdannelse i utlandet for ungdom som har vært elev ved Katedralskolen.
Stiftelsen Trondheim Katedralskole ble opprettet i 1965 i forbindelse med at skolen ikke lenger skulle være en statsskole, men en fylkeskommunal skole. Skolens daværende rektor Asbjørn Øverås og advokat Carl Flock (medlem av Forstanderskapet Trondheim Katedralskole) argumenterte for Katedralskolens rett til å disponere kapitalfondet fritt og selvstendig. Dette ble godkjent av fylkesskolestyret, og Kirke- og undervisningsdepartementet godkjente statuttene for kapitalfondet som var satt opp av Øverås og Flock.
(Torbjørn Baustad, «Harsdorffbyggningen, Trondheim Katedralskoles eldste bygning 1787-1987», kap. 3.10)